Spisevansker

Hva er spisevansker, hvem kan få dette og kan man bli frisk av det?

Spisevansker er et stort felt og kan blant annet knytte seg til overspising og overvekt, unngåelse av mat for å oppnå et spesielt utseende (anoreksi, bulimi), unngåelse av mat uten at dette er knyttet opp til ønsket om et spesielt utseende (ARFID).

I dette kurset skal jeg prate om spisevansker som ikke er relatert til utseende, men vansker som kan forstås ut ifra blant annet traumatiske opplevelser, et sanseapparat som «står i høyspenn». ARFID står for Avoidant Restrictive Food Intake Disorder, ble anerkjent som diagnose i 2013 og ble tatt inn som et diagnosekriterie i ICD-11 i 2022.Sykdommen debuterer gjerne i tidlig alder, og foreldre blir ofte oppmerksomme på utfordringene i overgangen fra flytende til fast føde og når barna er så store at «de skal spise som resten av familien».  På norsk omtales ARFID gjerne som unnvikende/restriktiv næringsinntaksforstyrrelse uten at man er helt enige om at dette er en spiseforstyrrelse eller næringsinntaksforstyrrelse. For å være sikre, sier man gjerne bare ARFID. ARFID er mer enn generell kresenhet, og man kan ikke tilnærme seg denne problematikken med de vanlige rådene som for eksempel å smake flere ganger og være en god rollemodell. Kjennetegnene på ARFID kan være sensorisk overfølsomhet, lite interesse for mat og måltider, redsel for hva som skjer når man spiser. Barnet godtar gjerne kun å spise en type mat og mat fra et spesielt merke. Dersom et liknende produkt tilbys, for eksempel med en annen type konsistens eller farge, vil ikke barnet godta å spise dette. Som oftest er «brun mat», kjeks, makaroni, hvitt brød, mat som barnet godtar å spise, men dette kan endre seg. Feilernæring, mangler på vitaminer og mineraler kan være til stor bekymring for foreldre og de nærmeste, og spiseatferden kan få konsekvenser for familieliv, sosialt liv og generell fungering og helse. Det er viktig å få opp og frem kunnskapen om diagnosen slik at barna og familiene får den hjelpen de trenger. I noen tilfeller må barna henvises til spesialisthelsetjenesten, men i mange tilfeller kan også barna og familiene få god hjelp bare de blir forstått og får den rette diagnosen. Det er viktig at barna utredes for eventuelle andre tilstander som angst, autisme, mekaniske forhold i munn-mage-tarm. Det bør alltid være en tverrfaglig tilnærming til problemstillingen. Videre er det viktig med tidlig diagnostisering og hjelp, slik at tilpassede tiltak kan iverksettes. Næringsmangler kan gi alvorlige følger for barnet i tillegg til sosiale konsekvenser i barnehage, skole og øvrige arenaer. Det er også en stor påkjenning for foreldre og de nærmeste da de ofte kan føle seg misforstått og svært alene i utfordringene. Behandling må tilpasses hvert enkelt barn. Eksponeringsterapi og kognitiv terapi kan være elementer i behandlingen.

Kurset er ment som informasjon både til foreldre og pårørende til barn med uttalt kresenhet og lite matlyst. Kurset passer også for pedagoger og helsepersonell som er i kontakt med barn og unge og som mangler kunnskap om emnet. Jeg er sertifisert kursleder i “Mat og sånn for foreldre” og har fullført et utdanningsløp i regi av Rådet for psykisk helse.