Bildet viser logoen til Livsstilshjelpen
Bestill time
Bildet viser logoen til Livsstilshjelpen
Bildet viser logoen til Livsstilshjelpen
november 16, 2023april 23, 2024

Faste-funker det?

By

Vi vet at kalorirestriksjon er en effektiv metode for å leve lengre og bedre. Utfordringen med dette er at vi mennesker tåler dårlig å gå sultne over tid. Samfunnet og kulturen vår er også innrettet slik at mat og samlingsstunder rundt mat, er en viktig og sentral del av livene våre.

Så, hva annet kan vi gjøre? Hvordan kan vi klare å begrense inntaket av mat over tid, unngå feil -og underernæring og ikke føle oss sultne hele tiden?

 

Studier på faste har vist lovende resultater for en rekke sykdommer og helsetilstander. Her kan nevnes overvekt, høyt og ustabilt blodsukker og høyt blodtrykk. Ved å begrense spisevinduet, for eksempel ved å ikke spise etter kl. 18 på kvelden og ikke før kl. 10 på dagen, har vi vunnet mye. Kroppen har da fått ro og tid til å reparere seg selv, og mulighet til å kvitte seg med søppel. En prosess som omtales som afagi og som er viktig for at kroppen skal fungere og holde seg så ung som mulig til tross for at vi blir eldre. Kroppen har gjennom begrenset spisevindu fått mulighet til å bruke litt av den oppsparte energien (i lever og muskler), og dette er sunt for blant annet å forebygge fettlever (opphopning av fett i leveren som igjen kan gå utover leverens mange og viktige funksjoner i kroppen) og generelt forebygge overvekt. Ved at kroppen får tære på egne lagre, hjelper vi også kroppen til å stabilisere blodsukkeret, noe som igjen har betydning for skjulte betennelser i kroppen og utvikling av metabolsk syndrom (diffuse plager, fett på magen, høyt blodtrykk, dårligere evne til å respondere på hormonet insulin i seg selv med mer). Vi blir også mindre sinte og irriterte når vi ikke spiser hele tiden (blodsukkeret går ikke opp og ned hele tiden), og vi merker at vi kan gå lengre uten mat uten at det er noe stress. Dette gir en god ro både i kropp og sinn.

Hver gang vi spiser, brukes noe av maten til umiddelbar energi. For eksempel om vi går en tur, leker med barna i hagen rett etter at vi har spist middag, brukes noe av energien fra middagen til nettopp disse aktivitetene. Kroppen får da også signaler om at energien skal brukes og ikke lagres. Dersom vi derimot setter oss rett ned i sofaen, gir vi kroppen signaler om at energien skal spares, og kroppen vil da i større grad lagre energien til senere bruk. Dette betyr igjen at vi bygger opp fettreservene våre og at kroppen blir mindre sensitiv for insulin ved at det meste av sukkeret i kroppen må lagres fremfor å bli brukt. Dersom vi kontinuerlig spiser oss gjennom dagen, for eksempel 3-4 måltider, samt mellommåltider, må kroppen kontinuerlig jobbe for å rydde unna den energien som ikke brukes umiddelbart. Har vi også og i tillegg en stillesittende livsstil, blir det enda mer krevende å holde kiloene unna. Vi bygger fortløpende opp lagrene våre, og kroppen får aldri tilgang til fettreservene på kroppen. Kroppen får heller aldri ro eller mulighet til å reparere seg selv, bortsett fra om natten når vi sover (gitt at vi ikke jobber turnus og spiser på natten). Over tid, innebærer dette at vi legger på oss og at vektreduksjon blir stadig vanskeligere. Kroppen må lagre energi fortløpende istedenfor at det er perioder med mindre mat hvor kroppen naturlig kan bruke av «oppsparte midler» og bruke av det som tilføres. Kroppen vil kontinuerlig måtte produsere og frigi insulin, som stresser kroppen og bidrar til denne skjulte betennelsestilstanden i kroppen over tid. Cellene i kroppen blir etter hvert slitne av å lagre sukkeret, og denne lagringen kan bli mindre effektiv, som gjør at vi etter hvert får problemer med at blodsukkeret konstant er forhøyet og at kroppen forsøker å lagre energien på steder som er mindre gunstige (for eksempel i blodkarveggene). Det spiller ingen rolle om vi utenpå er slanke og ser tilsynelatende friske ut. Insulin er uansett kropp og helsetilstand, et hormon som fremmer betennelse, og over tid kan dette hormonet skape ulike problemer i kroppen. Ved å ikke spise på kvelden, utsette første måltid, vil vi over tid oppnå vektreduksjon. Det kan også være viktig å ha innslag av lengre faster, for å gi kroppen det nødvendige stresset slik at forbrenningen og energiforbruket ikke justerer seg til «den nye normalen». Kortere spisevindu, samt et økt fokus på råvarer og hva kroppen trenger for å ha det bra, vil gi resultater gjennom at kroppen automatisk får mindre mat tilført, den får mat av høyere kvalitet som bidrar til økt metthetsfølelse, samt at den får mulighet til å tære på egne reserver. Kroppen får også mulighet til å reparere seg selv, noe som er essensielt for å ha god helse gjennom livet.

Så, med et kortere spisevindu, innslag av dager hvor vi kun drikker vann, farris og kaffe, et større innslag av råvarer som gir økt metthetsfølelse, vil kroppen få mulighet til å tære på egne reserver. Faste koster ingenting, og det gir mennesker økt kontroll over egen helsesituasjon og livskvalitet.  Faste er også det mest kraftfulle verktøyet vi per i dag kjenner til når det gjelder søppeltømming og kroppens mulighet til å reparere seg selv. Helt uten bivirkninger.

 

Kilder:

Share

One comment on “Faste-funker det?”

  1. A WordPress Commenter
    September 12, 2024 at 1:11 pm

    Hi, this is a comment.
    To get started with moderating, editing, and deleting comments, please visit the Comments screen in the dashboard.
    Commenter avatars come from Gravatar.

Comments are closed.

Kontakt meg

Kontakt meg
Bildet viser logoen til Livsstilshjelpen

Individuelt tilpasset råd -og veiledning innenfor ulike helsespørsmål.

Facebook-f Instagram Linkedin
Snarveier
Ta kontakt
Bestill time